DEN VERSTE DAGEN I MITT LIV

  • 23.11.2016 kl. 20:49

P en dag som dette er det mange flelser som kommer fram. P denne datoen for to r siden hadde jeg nemlig den aller verste, vanskeligste og tyngste dagen jeg noen sinne har hatt. Jeg har skrevet om dette en gang fr (her), men jeg fler aldri at jeg fr formulert meg godt nok.

Kvelden fr var flott. Jeg fikk besk, vi ordnet oss sammen for vi hadde blitt invitert i bursdagsselskap til ei felles venninne. Det er jo ikke noen hemmelighet at ungdom flest drikker alkohol fr de fyller 18 r, noen tidligere enn andre - og dette var absolutt ikke frste gang jeg prvde det ut. Tvert imot, det var allerede to r siden jeg hadde hatt mitt frste mte med alkoholen, men jeg hadde aldri drukket for bli full - nettopp fordi jeg er kontrollfreak og alltid har hatt lyst til kunne ta vare p meg selv. Vi dro etterhvert p fest, og der var vi i flere timer. Jeg husker alt helt til venninna mi begynte spy, jeg satt ved henne p badet og holdt hret hennes. Jeg hadde jo ikke drukket mer enn et par rusbrus og to-tre veldig utblandede drinker med litt 16%, og dette over en tidsperiode p flere timer. Jeg hadde derimot smakt p noen andres drink, for de insisterte jo? Kanskje var ikke det s lurt, men nr man er 15 r s tenker de frreste over hvilke konsekvenser det muligens kan f.

Dessverre.

Jeg hadde aldri vrt i nrheten av en blackout fr, husket alltid alt fra hver eneste kveld, og jeg var alltid den som endte opp med ta vare p venninnene mine som var uheldig og fikk i seg for mye - selv venninner som var opptil tre r eldre enn meg. Jeg tler ganske mye, jeg hadde i hvert fall ikke ftt i meg nok til at det skulle vre logisk at det skulle ende med en blackout. Venninna mi som spydde fikk ogs blackout den kvelden, og vi har tenkt den tanken at kanskje hadde vi ftt i oss noe annet.

Men av en eller annen grunn ble det uansett svart, og jeg husker ikke noe mer.

Morgenen etter vknet jeg i fotenden av ei seng. I senga var det tre andre jeg ikke kunne huske ha sett kvelden fr. Jeg kjente ikke igjen omgivelsene, og jeg skjnte ikke bret av hvor jeg befant meg - eller hvorfor. Jeg var ikke drlig i det hele tatt, men jeg var heller ikke klar i hodet, og jeg husker ingen detaljer fra den morgenen. Kanskje ikke s rart, jeg var jo panikkslagen. Det eneste jeg hadde p meg var skjrtet mitt og bh'en, s dere kan kanskje tenke dere til hvor redd jeg var, eller? Jeg hadde tross alt en kjreste som jeg var hodestups forelsket i, og jeg hadde heller aldri hatt sex med noen jeg ikke allerede var i et forhold med - nettopp fordi jeg ikke syntes det var rett. 

Jeg hadde merker p halsen. Store, sre merker, og det var vondt svelge og vri p hodet. Jeg hadde vondt i leppa, skrubbsr p beina og en forsltt finger. Telefonen min var bombadert av meldinger fra kjresten min, og det skulle vise seg at noen hadde greid komme seg inn p telefonen min til tross for at jeg hadde kodels. N var jeg livredd - jeg visste fortsatt ingenting om hva som hadde skjedd.

Feil sted til feil tid. Tilfeldigheter? 

Jeg fant genseren min i stua. Trusa og shortsen l p kjkkenet under en benk. Ja, jeg brukte og bruker fortsatt alltid shorts under skjrt og kjoler s jeg ikke str i fare for flashe ting jeg ikke vil vise fram til noen. 


Det skulle vise seg at jeg hadde blitt med ei jeg kjente fra den ene festen og til den andre, hvor ogs hun som var p besk hos meg kvelden fr hadde vrt. Det skulle vise seg at majoriteten av de som var p den siste festen var rundt 20 r, og jeg kjente ingen av dem fra fr. Det skulle vise seg at det p et eller annet tidspunkt den natta hadde det kommet en ubedt fyr, og av en eller annen grunn var jeg plutselig p stuegulvet med han - fritt for alle for se. Ingen tok affre for avverge noe, ingen grep inn. De filmet det p Snapchat og sendte det til gud vet hvem eller hvor mange. De visste at jeg var under 16 r, de visste at han var over 18, og de sa det til han. Han brydde seg ikke, ingen gjorde noe. Det er vanskelig forst. De sa at jeg ikke hadde vist noen interesse for denne personen hele kvelden, og at det var han som var pgende og prvde f kontakt med meg. 

Ikke omvendt. 

Det virker s fjernt, s surrealistisk. Hvordan skal man reagere nr man fr hre om noe som omhandler deg selv fra noen andre, og som du selv aldri hadde trodd ville skje med deg?



Hadde det ikke vrt for denne jenta som skrev til meg den sndagskvelden, s hadde jeg fortsatt ikke visst noe om hva som skjedde den natta. Hadde det ikke vrt for henne hadde jeg ikke sagt noe til tanta mi som fikk meg med til overgrepsmottaket natt til mandag og srget for at jeg ogs ble mtt av politiet der. Jeg var ute til klokken seks p morgenen den mandagen for identifisere huset jeg hadde vrt i. Det var mrkt ute, det var vanskelig. Jeg husket tross alt svidt hvordan ting s ut nr jeg forlot huset tidlig den morgenen. Jeg forklarte meg for politiet. Jeg tror ikke jeg flte noen ting som helst. Jeg var i sjokk. 

P overgrepsmottaket mtte en mannlig lege utfre en gynekologisk underskelse, og han mtte ta bilder av meg nr jeg var naken for bruke det som bevis. Etter en snn hendelse var selvflgelig dette vanvittig ubehagelig. Jeg fikk konstatert at merkene p halsen var fra stump vold - kvelertak mente han. De fant DNA-bevis. 

Jeg var ikke p skolen hele den pflgende uken, og jeg brukte skjerf i to uker fr merkene gikk bort. 

Jeg husker jeg grt nr jeg leste forklaringen hans hos politiet og han hadde bekreftet at det var et samleie. Han var den eneste som mente at jeg hadde vist interesse for han den kvelden. Han kunne forklare ting i detalj, jeg husket ingen verdens ting og det gjr jeg fortsatt ikke. 

Nr jeg forklarte meg for politiet s ble jeg spurt mange sprsml om min seksuelle forhistorie. Hvor gammel jeg var nr jeg hadde sex for frste gang, hvor mange partnere jeg hadde hatt. Gjerningsmannen fikk ingen av disse sprsmlene. Hans seksuelle forhistorie var tydeligvis ikke viktig. Jeg har kldd meg selv i hodet mange ganger over dette her, ville det ikke hatt noe si om tilfeldig sex p fest var en normal ting for han, nr det ikke var det for meg? 

Det gikk ett r fr jeg fikk beskjed om at saken ble henlagt p grunn av bevisets stilling. Det hjalp ikke at de hadde DNA-beviset hans fra underlivet mitt, at jeg hadde merker fra vold p halsen, at han hadde sagt at det var et samleie. Det hjalp ikke at jeg var under seksuell lavalder, og at han var over myndig alder. Det hjalp ikke at de hadde mange vitneforklaringer fra folk som hadde vrt tilstede p festen, folk jeg ikke tidligere hadde hatt noe med gjre eller visste hvem var, og som kunne bekrefte at jeg ikke var ute etter gjre noe med denne fyren, eller at jeg var "tilstede" og kunne holdes ansvarlig for det som skjedde den natta. 

Gud forby at enda en jente m g igjennom det samme.

I ettertid har jeg slitt og sliter fortsatt med angst, depresjon og PTSD - posttraumatisk stresslidelse. Jeg har gtt regelmessig til BUP siden, og kommer til bli overfrt til voksenpsykiatrien nr jeg fyller 18 i januar. 

Hvorfor fikk han ingen konsekvenser? 

Advokaten min sa at det var fordi begge var beruset. At det var fordi jeg ikke husket noe. Han var ikke s beruset at han ikke kunne forklare seg i detalj. Jeg spurte om ikke merkene heller hadde noen betydning. Hun sa noe om at rettsvesenet ikke kunne vite at jeg ikke likte "rff behandling"? 

Ikke misforst, jeg skjnner at det er en vanskelig sak. Ikke tro at jeg ikke har flt p skyldflelsen selv, opptil flere ganger. Det var jo mitt valg drikke? Men skal man vre redd for bli utsatt for noe snt bare fordi man velger rre alkohol? Samtidig er det vanskelig forst at de kan ha s mye bevis og likevel velge ikke gjre noe mer. Det var et s stort nederlag f den beskjeden, likevel turte jeg ikke anke. Jeg vet rett og slett ikke om jeg hadde taklet vre i en rettssal og forklare meg foran s mange mennesker. faktisk oppleve alt p nytt i hodet mitt. bruke stemmen min for si de ordene. En ting er sikkert, jeg ville i hvert fall ikke taklet f beskjeden om at en eventuell jury heller ikke tok saken min p alvor. Det er s vanskelig ha tillit til det norske rettssystemet, nettopp fordi majoriteten av sakene som omhandler seksuelle overgrep blir henlagt. Folk vet det, derfor er mrketallene for overgrep s store som de er. S mange trr ikke anmelde, nettopp fordi det skal S mye til for at en snn sak faktisk skal f et ordentlig utfall. 

Det er vanskelig godta. Snart er vi i 2017, og seksuelle overgrep burde sttt verst p dagsordenen med tanke p hvor drlig systemet faktisk er. Vi som liksom bor i et land som har blitt kret til vre det beste landet bo i - opptil flere ganger. 

Det er ganske trist.

Maia Karoline Hansen

Jeg har nettopp fylt 18 r og gr tredjeret ved danselinja i Bod. Er ogs cheerleader hos North Nova Castor og har vrt med vinne to norgesmesterskap. N trener vi til NM igjen i mars, og det blir spennende! Skriver ellers om litt av hvert, men det kommer til g mye i sminke. Flg gjerne @maiakhan eller den nye sminkebrukeren min @maiakhanmakeup p Instagram

Follow

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no