Nr tre r p videregende blir til fire

  • 30.06.2016 kl. 00:48

I kjlvannet av den store fravrsgrensediskusjonen er det kanskje p tide skrive litt om akkurat dette. Nr 10%-grensa kom p banen ble det et svrt oppstyr blant vgs-elever landet over, og et delt engasjement jeg ikke fr har sett maken til mellom unge mennesker oppstod. Leserinnlegg om hvorfor fravrsgrensa ikke burde tre i kraft ble delt i hytt og pine p Facebook, og det var stor strid i ulike kommentarfelt og politikksnakk-grupper om hva som var rett og ikke. 

Hvordan pvirker dette meg? Jeg har jo alltid gjort det bra p skolen, jeg hoppet over syvende klasse - og nr jeg var ferdig p ungdomsskolen fortalte en av de gamle lrerne meg at en elev hadde brukt en av mine gamle tentamensbesvarelser som kilde p sin egen tentamen. Jeg seilte glatt gjennom de frste mnedene p videregende, men en hendelse s tidlig som i november det frste ret skulle komme til delegge resten av utdanningslpet mitt - om ikke fullstendig, s var det ihvertfall farlig nrt. 

Jeg var 15 r. Jeg bodde p hybel alene. En helg skulle jeg i 16-rsfeiring til en av mine nrmeste venninner, og ja, det var litt alkohol inne i bildet. N skal det sies at jeg hadde mitt frste mte med alkohol nr jeg var 13, og selv om det kanskje var veldig ungt s var de fleste vennene mine opp mot tre r eldre enn det jeg var. Jeg hadde aldri drukket for bli full, og jeg hadde kontroll p inntaket mitt - kjente jeg at det begynte bli litt mye s trappet jeg ned. Jeg HATER ikke ha kontroll. Uansett, utover kvelden bestemte vi oss for dra videre p en fest. Vi hadde det veldig gy, vi snakket med nye folk og hrte p hy musikk. Noen hadde blandet en drink som de ville jeg skulle smake p. Etterhvert hadde den ene venninna mi ftt i seg litt for mye alkohol, og jeg endte opp med holde hret hennes i det hun l over toalettskla. 

S ble det svart. Jeg husker faktisk ingenting. 

Om det var fordi jeg var s dum at jeg smakte p drikken til noen jeg ikke kjente vet jeg ikke, og det kommer jeg heller aldri til f vite. Dagen etter vknet jeg opp p en helt ukjent plass. Jeg l i fotenden i ei seng med tre andre. Tre personer jeg ikke engang kjente eller hadde hatt noe som helst med gjre. Sjokkert, redd og fortvilet, fortsatt uklar i hodet. Jeg spurte hvor jeg var - "Fauske" fikk jeg til svar, som om jeg ikke var redd nok fra fr. Fauske er nemlig en times kjretur herfra, det viste seg derimot at det hele var en veldig drlig spk. Men, p et eller annet vis hadde jeg kommet meg helt til andre siden av byen. Da jeg reiste meg mtte jeg blikket mitt i et speil, men jenta jeg s var ikke noen jeg kunne kjenne igjen. Hvor var genseren min? Trusa mi? Der sto jeg i kun bh og skjrt, med svre vonde merker over hele halsen min. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle tro - men etter hvert kom det fram at jeg hadde vrt p fest i det huset den natta. Det kom fram at det hadde kommet en uinvitert fyr dit helt alene, og at vi hadde sex p stuegulvet MENS alle andre sto s p. Filmet. P Snapchat. Ingen hadde gjort noe for forhindre det. De andre p festen hadde ogs snakket om at jeg bare var 15, noe som ikke er s rart nr de andre var rundt 20. I en av vitneforklaringene sto det at en av de p festen forskte fortelle vedkommende at jeg bare var 15, men at han ikke brydde seg. I flere av de andre vitneforklaringene sto det at jeg ikke hadde vist noen form for interesse for denne personen, og at det var han som var pgende og som prvde f kontakt med meg. Ingen stoppet det.


Jeg fant genseren min i stua, og trusa p kjkkenet. Hva faen, hva faen, hva faen. N kommer toppen av kransekaka - jeg hadde kjreste p denne tiden. Hodestups forelska, og betatt til de grader. Avstandsforhold p tre timer som jeg var fast bestemt p skulle fungere. Forholdet som jeg kunne se g i tusen knas rett foran ynene mine, og det skulle vre min feil - selv om jeg verken kunne forst at jeg hadde vrt med p noe snt, og selv om jeg ikke husket s mye som et eneste glimt av hele natta. Selv om vi har hatt vre ups and downs slik som de fleste andre par, s er vi sammen den dag i dag.

Alt er s uklart. Jeg husker jeg gikk derfra for mte en av venninnene som jeg var med kvelden fr, jeg tror jeg grt nr jeg s henne p veien. Jeg husker jeg spiste frokost med henne hos kjresten hennes. Jeg husker jeg flte meg s ekkel, stygg og skitten. Jeg husker jeg gikk tilbake til samme huset jeg vknet opp i og fikk dem til kjre meg hjem. Jeg husker jeg la meg ned og grt. Herregud som jeg grt. Jeg husker at jeg samme kveld dro p skolen for ve til en danseoppgave med noen i klassen, at jeg hadde p meg et svrt skjerf for dekke til merkene jeg hadde. Jeg husker jeg grt med en gang jeg viste dem hva som skjulte seg under, og at jeg, som holdt p falle fra hverandre av uvitenhet, hulket fram at jeg ikke hadde peiling p hva som hadde skjedd. Jeg husket at jeg p et eller annet tidspunkt fikk en melding p Facebook fra ei jente som tydeligvis hadde vrt p den siste festen, og at jeg sendte de samme meldingene til tanta mi. Jeg husker at hun senere p kvelden tok meg med p overgrepsmottaket hvor jeg ble mtt av en politimann og mtte avgi forklaring. Og som om jeg ikke hadde det vanskelig nok, s var legen som skulle underske meg uten klr, som skulle underske underlivet mitt og ta bilder av meg naken, en mann. Jeg var ogs helt sikker p at jeg hadde blitt dopet ned p et eller annet p den frste festen jeg var p, men jeg kom meg ikke p overgrepsmottaket fr det hadde gtt s lang tid at det ikke ville vrt synlig p blodprvene. Hva kunne ellers forklare en s langvarig blackout nr man hadde hatt et kontrollert alkoholinntak?



P overgrepsmottaket fikk jeg beskjed om at merkene p halsen var etter stump vold, nrmere bestemt kvelertak. 

Hele natta ble brukt til vre p overgrepsmottaket, p politistasjonen og i en bil for identifisere huset jeg hadde vrt i. Jeg var hjemme klokken seks den mandagsmorgenen. Jeg tror ikke jeg var p skolen hele den uka. 

Et helt r skulle det ta fr jeg fikk svar om det kom til bli rettsak eller ikke. Det ble det ikke, saken ble henlagt. Saken ble henlagt selv om de hadde en stor samling med ulike vitneforklaringer som var p min side og det kun var gjerningsmannen selv som sa at jeg var med p det. Den ble henlagt selv om jeg var under seksuell lavalder, og han var nesten 20 (?) r. Saken ble henlagt selv om jeg hadde merker p halsen som var s vonde at jeg ikke kunne vri p hodet mitt eller svelge ordentlig i to uker etterp. Den ble henlagt selv om de fant hans DNA i underlivet mitt, og selv om han hadde tilsttt og sagt at det var et samleie. Hvorfor? Fordi jeg ikke husket noe. Fordi begge var beruset. Forskjellen er - jeg husket ikke noen verdens ting, mens han kunne beskrive ting nrmest i detalj i hans forklaring. Advokaten min greide si noe s dumt som "kanskje du liker bli behandlet rft, hvem vet?". Det var ille nok at hun en stund fr hadde begynt slutte mte opp til avtalene vre, men n hrtes det nrmest ut som at hun prvde legge skylden over p meg. 

Nevnte jeg forresten at jeg ble spurt mange personlige sprsml om mitt forhold til sex og mine seksuell erfaringer, som kom p min vitneforklaring? I gjerningsmannen sin vitneforklaring stod det ingenting om dette, for de hadde ikke spurt han slike sprsml. Hvorfor var min seksuelle forhistorie s viktig, og ikke gjerningsmannens? 

Hjertet mitt blr for det norske rettssystemet som nok en gang har vist at de prioriterer bruke ressurser p straffe de som parkerer feil og kjrer for fort istedenfor de som har delagt en person ved beg et overgrep. Hvilket signal sender rettsvesenet ut til de som opplever overgrep, nr 80% av overgrepssaker blir henlagt, i mitt tilfelle med det man skulle tro var tilstrekkelig bevis?

S - det sier seg kanskje selv, men i tiden etter denne hendelsen falt jeg helt ut av skolen. Masse fravr. Mter p politistasjonen, advokatmter og timer hos BUP. Dager hvor jeg ikke engang greide komme meg opp av senga. Det kjentes ut som at jeg prvde bre et fjell p skuldrene. Jeg fikk varselbrev etter varselbrev. Selv om karakterene ikke var helt etter min egen standard s var det en stor prestasjon i seg selv komme seg gjennom skoleret uten stryke i et eneste fag - spesielt med tanke p hvor mye jeg slet med bde PTSD, angst og depresjon. Jeg flte at jeg ikke hadde noen venner igjen, for jeg hadde ikke greid opprettholde kontakten med noen. Ingen snakke med, og jeg greide heller ikke vre med p noe som helst sosialt. Jeg var livredd for vre alene offentlig, for f blikk. Hver gang noen s litt for lenge p meg tenkte jeg at de visste hva som hadde skjedd med meg, og at de dmte meg uten vite min versjon av saken. Tomme gater p kveldstid ble min verste fiende, for selv om jeg ikke taklet store folkemengder, s var det bedre at det var folk der enn at jeg ble et enkelt bytte dersom en eller annen mann plutselig skulle dukke opp p min side av fortauet. Jeg var p grten bare jeg mtte g hjem alene p kvelden, og enda verre var det hvis jeg mtte p folk i beruset tilstand. 

I lpet av andreret mitt kom nyheten om fravrsgrense. TI prosent fravr s skulle du ikke f vurdering i faget. Vet du hvor lite ti prosent er i et fag du bare har en eller to timer i uka? Til jul i fjor hadde jeg over 10% i seks fag tror jeg det var, s jeg forsto jo ganske fort at jeg mtte begynne innse at jeg ikke mtte komme igjennom videregende s fort som mulig bare fordi alle andre forventer at man skal det. Fravret mitt har ikke forbedret seg i r, jeg sliter enda med mange ting. Konklusjonen min ble rett og slett at hvis jeg kunne dele opp sisteret mitt og ta halvparten av fagene det ene ret, og siste halvdel ret etterp, s ville jeg f mye mer tid til bygge opp meg selv. Til kunne gjre det bra p skolen, og f med meg undervisningen p en ordentlig mte. Nr s mye tid blir gjort om til fritid sier det seg selv at jeg fr en "ny sjanse" til jobbe med konsentrasjonsevnen, jobbe med skolearbeidet, jobbe med meg selv. Bli frisk. Gjre ting jeg ikke har hatt tid til gjre p grunn av skolen og som jeg har savnet. Bli personen jeg var fr alt av verdighet og selvtillit smeltet vekk. Helt rlig s tror jeg ogs at det er det beste alternativet for min del, og jeg gleder meg til kunne bruke tid p finne meg selv som person - istedenfor at jeg skal g rundt og vre fortvilet fordi jeg ikke har kapasitet nok til vre tte timer eller mer p skolen hver dag og fortsatt ha omfattende innleveringer og danseoppgaver som skal gjres i lpet av det lille jeg har av "fritid". Kanskje hadde flere hatt godt av tilpasse skolelpet for f pusten tilbake?

Ganske nylig greide et familiemedlem pst at jeg bare ble deltidselev snn at jeg kunne sove litt lengre p morgenen. Uttalelsen gjorde meg bde sint og trist, mest fordi hun ikke hadde peiling p hva hun snakket om. Jeg forlenger skolelpet mitt slik at jeg skal kunne fullfre videregende p en ordentlig mte, med karakterer jeg kan leve med - og ikke minst, lavt fravr. Siden jeg hoppet over et skoler p grunnskolen er jeg jo ferdig p videregende samtidig som de andre i mitt kull, s jeg ser egentlig ikke problemet? Er det i det hele tatt et problem uansett hvor gammel man er? Det aller viktigste er jo at man fullfrer? 

- Jeg er ikke for at s og s mye fravr automatisk skal bli stryk. Jeg har skjnt det snn at fravret M dokumenteres av lege eller helsesster, men jeg har ikke tenkt dra til legen min flere ganger i mneden og betale over 300kr hver gang for f dokumentasjon p at jeg har hatt et angstanfall eller at jeg ikke har greid g ut av dra for mte andre mennesker. Ikke er det ting jeg vil eller fr til  snakke om heller. Hvis jeg skulle dratt til helsesstra hver gang noe snt hindret meg i dra p skolen for f et ark hvor hun bekrefter ditt og datt og skriver under, s ville jeg rett og slett bare stjlet tid fra de som har behov for virkelig snakke med helsesstra. Nei, skal fravrsgrensa innfres burde det vre nok med EN bekreftelse fra lege, psykolog eller en annen person som er "kvalifisert" til snakke om elevens psykiske tilstand. En samtale med en forelder burde fungere det ogs, s lenge det er utdypende. Jeg hper bare at folk har forstelse for at det ikke er alt fravr som kan dokumenteres, og at de vre maktene er litt forsiktig med stemple alt fravr som skulk. Jeg hper at det istedenfor tvinge vanskeligstilte elever p skolen, blir viktigere tilrettelegge og vre til hjelp. Hvorfor dytte "svake" elever ut av skolen istedenfor tilrettelegge for at de fr fullfrt utdanning selv om de har problemer? Det aller, aller viktigste burde jo vre at elevene har tatt prver og gjort seg vurderbar? Om eleven har veldig hyt fravr kan man jo gi dem en pen oppgave hvor de selv velger tema innenfor pensum og viser kunnskapen de har, s fr man jo en oversikt over hvilken forstelse eleven har for faget. P slutten av mitt frste vgs-r tok jeg gladelig tre prver p en uke like fr sommerferien for f vurdering i faget, det sier seg selv at man ikke kan f karakter uten ha vrt igjennom noen vurderingssituasjoner. Jeg var bare glad for at lreren min var villig til lage prver til meg for redde karakteren min, gi meg en sjanse og ha forstelse for min situasjon, istedenfor stryke meg. Jeg fikk 3 i standpunkt i det faget, og jeg hadde sannsynligvis ftt hyere karakter hvis det ikke hadde vrt for det hye fravret mitt. 

 

Jeg m bare beklage for at dette ble et veldig rotete innlegg, hver gang jeg tenker p disse temaene s dukker det opp s mye i hodet mitt, og jeg fler aldri at jeg fr formulert meg godt nok, eller at jeg fr med alle detaljene jeg nsker ha med. Jeg vil ogs be alle som leser dette om tenke seg om to ganger hvis dere fr lyst til vre spydige i kommentarfeltet, da dette er det mest personlige og private innlegget jeg noensinne kommer til skrive. Dette innlegget er mest for lette litt p topplokket, og jeg vil bare fortelle min historie og mine synspunkter - jeg nsker ingen stor diskusjon.

Maia Karoline Hansen

Jeg har nettopp fylt 18 r og gr tredjeret ved danselinja i Bod. Er ogs cheerleader hos North Nova Castor og har vrt med vinne to norgesmesterskap. N trener vi til NM igjen i mars, og det blir spennende! Skriver ellers om litt av hvert, men det kommer til g mye i sminke. Flg gjerne @maiakhan eller den nye sminkebrukeren min @maiakhanmakeup p Instagram

Follow

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no