JEG SKAL SØKE OM VOLDSOFFERERSTATNING

  • 20.02.2017 kl. 18:01

Mange har sikkert lest om overgrepet jeg opplevde i 2014 allerede, men for de som ikke har det og som lurer på hva det er snakk om så kan dere lese om det her. På fredag var jeg altså hos advokaten min for første gang på sikkert et og et halvt år. Jeg hadde egentlig ikke noe annet mål med møtet enn å lese igjennom alle saksdokumentene igjen - og den svære, tunge bunken med sikkert et hundretalls ark var forferdelig vanskelig å jobbe seg gjennom. Det var rett ut helt for jævlig, og jeg ble så satt ut og sint og lei meg av å lese alt av detaljer igjen - og ikke minst selve henleggelsen, at resten av dagen var litt av et helvete. Jeg fikk små flashbacks av det lille jeg husker av dagen etter selve hendelsen, og det tok alt jeg hadde av krefter for å motstå trangen til å rive hele bunken i stykker og bare gråte. 

Dere lurer sikkert på hvordan jeg frivillig kan utsette meg selv for noe sånt, og svaret på det har jeg ikke selv engang. Det har nok noe med at jeg har prøvd å fortrenge det som skjedde i over to år allerede uten hell, så nå må jeg endre taktikk. Jeg tror rett og slett at jeg må prøve å lese igjennom bevisene og vitneforklaringene med jevne mellomrom for å til slutt kunne akseptere at det gikk som det gikk sånn at jeg kan gå videre, legge det bak meg - og det høres sikkert vanvittig rart ut for noen som ikke står midt oppi en sånn hendelse selv, for ikke å snakke om at det antakeligvis er en veldig "utradisjonell" løsning, men jeg begynner å bli ganske desperat og out of options.

Så var det denne erstatningen da. Jeg hadde tenkt å søke om det når jeg innså at saken kom til å bli henlagt og at det ikke skulle bli noen rettssak. Ikke fordi jeg tror at penger kommer til å hjelpe på noe som helst - men fordi det blir feil for meg å godta at hendelsen ikke fikk noen konsekvenser i det hele tatt. Det blir feil for meg å godta at jeg bare må ha det helt jævlig på grunn av det som skjedde selv om det er lenge siden - uten at noen egentlig skal bry seg. Den hendelsen ødela den personen jeg var den gangen, og det har ødelagt for meg hele veien. Jeg har fortsatt ikke lært meg å fungere på en normal måte, og det føles fortsatt som at jeg aldri kommer til å bli "bra" igjen. Hele VGS har vært et jævla slit på grunn av angst- og panikkanfall, og følelsen av å bli handlingslammet på ubestemt tid som en følge av det - også var det jo alle disse vennskapene jeg hadde som bare forsvant ut i lufta fordi jeg ikke taklet å gjøre noe annet enn å isolere meg på den tiden. Disse plagene er fortsatt en realitet for meg, og aller synligst er de når det kommer til skoleløpet mitt. Jeg har jo faktisk delt opp et helt skoleår i to fordi jeg visste at jeg ikke ville fått noe vitnemål om jeg skulle fullført videregående på vanlig tid.

Som sagt, jeg hadde tenkt til å søke erstatning (altså oppreisning) for lenge siden - men jeg hørte aldri noe mer fra kontoret for voldsoffererstatning her i byen som skulle hjelpe meg å søke - og jo mer jeg tenkte på det å søke om penger for noe sånt, jo teitere følte jeg meg og jo reddere ble jeg for andres reaksjoner på den avgjørelsen. Det var advokaten min som tok opp temaet når jeg kom på møtet på fredagen, fordi det var visst en frist for å søke om oppreisning som holdt på å gå ut. Jeg var ikke klar over at det fantes noen frist for det, så nå har jeg rett og slett gått med på at advokaten min søker for meg - og hvis jeg faktisk får søknaden innvilget (som slett ikke er sikkert) så er jo det bare bra. Det er heller ikke sånn at det nødvendigvis er snakk om en stor sum, og om jeg i det hele tatt får oppreisning (enten summen er liten eller stor), så blir det satt rett inn på BSU-kontoen min, som er nyopprettet og helt tom - og det tenker jeg er en fin ting å gjøre, for selv om penger ikke hjelper akkurat nå så kan det i alle fall være med på å gjøre framtiden min litt lettere. Det er jo ikke akkurat sånn at jeg har noe mer å tape?

Maia Karoline Hansen

Jeg har nettopp fylt 18 år og går tredjeåret ved danselinja i Bodø. Er også cheerleader hos North Nova Castor og har vært med å vinne to norgesmesterskap. Nå trener vi til NM igjen i mars, og det blir spennende! Skriver ellers om litt av hvert, men det kommer til å gå mye i sminke. Følg gjerne @maiakhan eller den nye sminkebrukeren min @maiakhanmakeup på Instagram

Follow

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no