Nr tre r p videregende blir til fire

  • 30.06.2016 kl. 00:48

I kjlvannet av den store fravrsgrensediskusjonen er det kanskje p tide skrive litt om akkurat dette. Nr 10%-grensa kom p banen ble det et svrt oppstyr blant vgs-elever landet over, og et delt engasjement jeg ikke fr har sett maken til mellom unge mennesker oppstod. Leserinnlegg om hvorfor fravrsgrensa ikke burde tre i kraft ble delt i hytt og pine p Facebook, og det var stor strid i ulike kommentarfelt og politikksnakk-grupper om hva som var rett og ikke. 

Hvordan pvirker dette meg? Jeg har jo alltid gjort det bra p skolen, jeg hoppet over syvende klasse - og nr jeg var ferdig p ungdomsskolen fortalte en av de gamle lrerne meg at en elev hadde brukt en av mine gamle tentamensbesvarelser som kilde p sin egen tentamen. Jeg seilte glatt gjennom de frste mnedene p videregende, men en hendelse s tidlig som i november det frste ret skulle komme til delegge resten av utdanningslpet mitt - om ikke fullstendig, s var det ihvertfall farlig nrt. 

Jeg var 15 r. Jeg bodde p hybel alene. En helg skulle jeg i 16-rsfeiring til en av mine nrmeste venninner, og ja, det var litt alkohol inne i bildet. N skal det sies at jeg hadde mitt frste mte med alkohol nr jeg var 13, og selv om det kanskje var veldig ungt s var de fleste vennene mine opp mot tre r eldre enn det jeg var. Jeg hadde aldri drukket for bli full, og jeg hadde kontroll p inntaket mitt - kjente jeg at det begynte bli litt mye s trappet jeg ned. Jeg HATER ikke ha kontroll. Uansett, utover kvelden bestemte vi oss for dra videre p en fest. Vi hadde det veldig gy, vi snakket med nye folk og hrte p hy musikk. Noen hadde blandet en drink som de ville jeg skulle smake p. Etterhvert hadde den ene venninna mi ftt i seg litt for mye alkohol, og jeg endte opp med holde hret hennes i det hun l over toalettskla. 

S ble det svart. Jeg husker faktisk ingenting. 

Om det var fordi jeg var s dum at jeg smakte p drikken til noen jeg ikke kjente vet jeg ikke, og det kommer jeg heller aldri til f vite. Dagen etter vknet jeg opp p en helt ukjent plass. Jeg l i fotenden i ei seng med tre andre. Tre personer jeg ikke engang kjente eller hadde hatt noe som helst med gjre. Sjokkert, redd og fortvilet, fortsatt uklar i hodet. Jeg spurte hvor jeg var - "Fauske" fikk jeg til svar, som om jeg ikke var redd nok fra fr. Fauske er nemlig en times kjretur herfra, det viste seg derimot at det hele var en veldig drlig spk. Men, p et eller annet vis hadde jeg kommet meg helt til andre siden av byen. Da jeg reiste meg mtte jeg blikket mitt i et speil, men jenta jeg s var ikke noen jeg kunne kjenne igjen. Hvor var genseren min? Trusa mi? Der sto jeg i kun bh og skjrt, med svre vonde merker over hele halsen min. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle tro - men etter hvert kom det fram at jeg hadde vrt p fest i det huset den natta. Det kom fram at det hadde kommet en uinvitert fyr dit helt alene, og at vi hadde sex p stuegulvet MENS alle andre sto s p. Filmet. P Snapchat. Ingen hadde gjort noe for forhindre det. De andre p festen hadde ogs snakket om at jeg bare var 15, noe som ikke er s rart nr de andre var rundt 20. I en av vitneforklaringene sto det at en av de p festen forskte fortelle vedkommende at jeg bare var 15, men at han ikke brydde seg. I flere av de andre vitneforklaringene sto det at jeg ikke hadde vist noen form for interesse for denne personen, og at det var han som var pgende og som prvde f kontakt med meg. Ingen stoppet det.


Jeg fant genseren min i stua, og trusa p kjkkenet. Hva faen, hva faen, hva faen. N kommer toppen av kransekaka - jeg hadde kjreste p denne tiden. Hodestups forelska, og betatt til de grader. Avstandsforhold p tre timer som jeg var fast bestemt p skulle fungere. Forholdet som jeg kunne se g i tusen knas rett foran ynene mine, og det skulle vre min feil - selv om jeg verken kunne forst at jeg hadde vrt med p noe snt, og selv om jeg ikke husket s mye som et eneste glimt av hele natta. Selv om vi har hatt vre ups and downs slik som de fleste andre par, s er vi sammen den dag i dag.

Alt er s uklart. Jeg husker jeg gikk derfra for mte en av venninnene som jeg var med kvelden fr, jeg tror jeg grt nr jeg s henne p veien. Jeg husker jeg spiste frokost med henne hos kjresten hennes. Jeg husker jeg flte meg s ekkel, stygg og skitten. Jeg husker jeg gikk tilbake til samme huset jeg vknet opp i og fikk dem til kjre meg hjem. Jeg husker jeg la meg ned og grt. Herregud som jeg grt. Jeg husker at jeg samme kveld dro p skolen for ve til en danseoppgave med noen i klassen, at jeg hadde p meg et svrt skjerf for dekke til merkene jeg hadde. Jeg husker jeg grt med en gang jeg viste dem hva som skjulte seg under, og at jeg, som holdt p falle fra hverandre av uvitenhet, hulket fram at jeg ikke hadde peiling p hva som hadde skjedd. Jeg husket at jeg p et eller annet tidspunkt fikk en melding p Facebook fra ei jente som tydeligvis hadde vrt p den siste festen, og at jeg sendte de samme meldingene til tanta mi. Jeg husker at hun senere p kvelden tok meg med p overgrepsmottaket hvor jeg ble mtt av en politimann og mtte avgi forklaring. Og som om jeg ikke hadde det vanskelig nok, s var legen som skulle underske meg uten klr, som skulle underske underlivet mitt og ta bilder av meg naken, en mann. Jeg var ogs helt sikker p at jeg hadde blitt dopet ned p et eller annet p den frste festen jeg var p, men jeg kom meg ikke p overgrepsmottaket fr det hadde gtt s lang tid at det ikke ville vrt synlig p blodprvene. Hva kunne ellers forklare en s langvarig blackout nr man hadde hatt et kontrollert alkoholinntak?



P overgrepsmottaket fikk jeg beskjed om at merkene p halsen var etter stump vold, nrmere bestemt kvelertak. 

Hele natta ble brukt til vre p overgrepsmottaket, p politistasjonen og i en bil for identifisere huset jeg hadde vrt i. Jeg var hjemme klokken seks den mandagsmorgenen. Jeg tror ikke jeg var p skolen hele den uka. 

Et helt r skulle det ta fr jeg fikk svar om det kom til bli rettsak eller ikke. Det ble det ikke, saken ble henlagt. Saken ble henlagt selv om de hadde en stor samling med ulike vitneforklaringer som var p min side og det kun var gjerningsmannen selv som sa at jeg var med p det. Den ble henlagt selv om jeg var under seksuell lavalder, og han var nesten 20 (?) r. Saken ble henlagt selv om jeg hadde merker p halsen som var s vonde at jeg ikke kunne vri p hodet mitt eller svelge ordentlig i to uker etterp. Den ble henlagt selv om de fant hans DNA i underlivet mitt, og selv om han hadde tilsttt og sagt at det var et samleie. Hvorfor? Fordi jeg ikke husket noe. Fordi begge var beruset. Forskjellen er - jeg husket ikke noen verdens ting, mens han kunne beskrive ting nrmest i detalj i hans forklaring. Advokaten min greide si noe s dumt som "kanskje du liker bli behandlet rft, hvem vet?". Det var ille nok at hun en stund fr hadde begynt slutte mte opp til avtalene vre, men n hrtes det nrmest ut som at hun prvde legge skylden over p meg. 

Nevnte jeg forresten at jeg ble spurt mange personlige sprsml om mitt forhold til sex og mine seksuell erfaringer, som kom p min vitneforklaring? I gjerningsmannen sin vitneforklaring stod det ingenting om dette, for de hadde ikke spurt han slike sprsml. Hvorfor var min seksuelle forhistorie s viktig, og ikke gjerningsmannens? 

Hjertet mitt blr for det norske rettssystemet som nok en gang har vist at de prioriterer bruke ressurser p straffe de som parkerer feil og kjrer for fort istedenfor de som har delagt en person ved beg et overgrep. Hvilket signal sender rettsvesenet ut til de som opplever overgrep, nr 80% av overgrepssaker blir henlagt, i mitt tilfelle med det man skulle tro var tilstrekkelig bevis?

S - det sier seg kanskje selv, men i tiden etter denne hendelsen falt jeg helt ut av skolen. Masse fravr. Mter p politistasjonen, advokatmter og timer hos BUP. Dager hvor jeg ikke engang greide komme meg opp av senga. Det kjentes ut som at jeg prvde bre et fjell p skuldrene. Jeg fikk varselbrev etter varselbrev. Selv om karakterene ikke var helt etter min egen standard s var det en stor prestasjon i seg selv komme seg gjennom skoleret uten stryke i et eneste fag - spesielt med tanke p hvor mye jeg slet med bde PTSD, angst og depresjon. Jeg flte at jeg ikke hadde noen venner igjen, for jeg hadde ikke greid opprettholde kontakten med noen. Ingen snakke med, og jeg greide heller ikke vre med p noe som helst sosialt. Jeg var livredd for vre alene offentlig, for f blikk. Hver gang noen s litt for lenge p meg tenkte jeg at de visste hva som hadde skjedd med meg, og at de dmte meg uten vite min versjon av saken. Tomme gater p kveldstid ble min verste fiende, for selv om jeg ikke taklet store folkemengder, s var det bedre at det var folk der enn at jeg ble et enkelt bytte dersom en eller annen mann plutselig skulle dukke opp p min side av fortauet. Jeg var p grten bare jeg mtte g hjem alene p kvelden, og enda verre var det hvis jeg mtte p folk i beruset tilstand. 

I lpet av andreret mitt kom nyheten om fravrsgrense. TI prosent fravr s skulle du ikke f vurdering i faget. Vet du hvor lite ti prosent er i et fag du bare har en eller to timer i uka? Til jul i fjor hadde jeg over 10% i seks fag tror jeg det var, s jeg forsto jo ganske fort at jeg mtte begynne innse at jeg ikke mtte komme igjennom videregende s fort som mulig bare fordi alle andre forventer at man skal det. Fravret mitt har ikke forbedret seg i r, jeg sliter enda med mange ting. Konklusjonen min ble rett og slett at hvis jeg kunne dele opp sisteret mitt og ta halvparten av fagene det ene ret, og siste halvdel ret etterp, s ville jeg f mye mer tid til bygge opp meg selv. Til kunne gjre det bra p skolen, og f med meg undervisningen p en ordentlig mte. Nr s mye tid blir gjort om til fritid sier det seg selv at jeg fr en "ny sjanse" til jobbe med konsentrasjonsevnen, jobbe med skolearbeidet, jobbe med meg selv. Bli frisk. Gjre ting jeg ikke har hatt tid til gjre p grunn av skolen og som jeg har savnet. Bli personen jeg var fr alt av verdighet og selvtillit smeltet vekk. Helt rlig s tror jeg ogs at det er det beste alternativet for min del, og jeg gleder meg til kunne bruke tid p finne meg selv som person - istedenfor at jeg skal g rundt og vre fortvilet fordi jeg ikke har kapasitet nok til vre tte timer eller mer p skolen hver dag og fortsatt ha omfattende innleveringer og danseoppgaver som skal gjres i lpet av det lille jeg har av "fritid". Kanskje hadde flere hatt godt av tilpasse skolelpet for f pusten tilbake?

Ganske nylig greide et familiemedlem pst at jeg bare ble deltidselev snn at jeg kunne sove litt lengre p morgenen. Uttalelsen gjorde meg bde sint og trist, mest fordi hun ikke hadde peiling p hva hun snakket om. Jeg forlenger skolelpet mitt slik at jeg skal kunne fullfre videregende p en ordentlig mte, med karakterer jeg kan leve med - og ikke minst, lavt fravr. Siden jeg hoppet over et skoler p grunnskolen er jeg jo ferdig p videregende samtidig som de andre i mitt kull, s jeg ser egentlig ikke problemet? Er det i det hele tatt et problem uansett hvor gammel man er? Det aller viktigste er jo at man fullfrer? 

- Jeg er ikke for at s og s mye fravr automatisk skal bli stryk. Jeg har skjnt det snn at fravret M dokumenteres av lege eller helsesster, men jeg har ikke tenkt dra til legen min flere ganger i mneden og betale over 300kr hver gang for f dokumentasjon p at jeg har hatt et angstanfall eller at jeg ikke har greid g ut av dra for mte andre mennesker. Ikke er det ting jeg vil eller fr til  snakke om heller. Hvis jeg skulle dratt til helsesstra hver gang noe snt hindret meg i dra p skolen for f et ark hvor hun bekrefter ditt og datt og skriver under, s ville jeg rett og slett bare stjlet tid fra de som har behov for virkelig snakke med helsesstra. Nei, skal fravrsgrensa innfres burde det vre nok med EN bekreftelse fra lege, psykolog eller en annen person som er "kvalifisert" til snakke om elevens psykiske tilstand. En samtale med en forelder burde fungere det ogs, s lenge det er utdypende. Jeg hper bare at folk har forstelse for at det ikke er alt fravr som kan dokumenteres, og at de vre maktene er litt forsiktig med stemple alt fravr som skulk. Jeg hper at det istedenfor tvinge vanskeligstilte elever p skolen, blir viktigere tilrettelegge og vre til hjelp. Hvorfor dytte "svake" elever ut av skolen istedenfor tilrettelegge for at de fr fullfrt utdanning selv om de har problemer? Det aller, aller viktigste burde jo vre at elevene har tatt prver og gjort seg vurderbar? Om eleven har veldig hyt fravr kan man jo gi dem en pen oppgave hvor de selv velger tema innenfor pensum og viser kunnskapen de har, s fr man jo en oversikt over hvilken forstelse eleven har for faget. P slutten av mitt frste vgs-r tok jeg gladelig tre prver p en uke like fr sommerferien for f vurdering i faget, det sier seg selv at man ikke kan f karakter uten ha vrt igjennom noen vurderingssituasjoner. Jeg var bare glad for at lreren min var villig til lage prver til meg for redde karakteren min, gi meg en sjanse og ha forstelse for min situasjon, istedenfor stryke meg. Jeg fikk 3 i standpunkt i det faget, og jeg hadde sannsynligvis ftt hyere karakter hvis det ikke hadde vrt for det hye fravret mitt. 

 

Jeg m bare beklage for at dette ble et veldig rotete innlegg, hver gang jeg tenker p disse temaene s dukker det opp s mye i hodet mitt, og jeg fler aldri at jeg fr formulert meg godt nok, eller at jeg fr med alle detaljene jeg nsker ha med. Jeg vil ogs be alle som leser dette om tenke seg om to ganger hvis dere fr lyst til vre spydige i kommentarfeltet, da dette er det mest personlige og private innlegget jeg noensinne kommer til skrive. Dette innlegget er mest for lette litt p topplokket, og jeg vil bare fortelle min historie og mine synspunkter - jeg nsker ingen stor diskusjon.

41 Kommentarer

Malin Jrgensen

30.06.2016 kl. 01:12
Maia, du e ei sterk ei fantastisk jente! st p❤️ I LOVE YOU

Anonym

30.06.2016 kl. 01:29
Fler utrolig med deg! Har vrt igjennom noe ganske lignende og delte opp selv det siste ret p VGs.. Men kom meg dessverre ikke gjennom selvom pga for hyt fravr og stor motbakke pga en innleggelse tidlig det skoleret :/ S er enig med deg nr det gjelder fravrsgrensa, at det burde finnes unntak for mennesker som sliter. Men uansett s fant jeg ut at utdannelse p det tidspunktet ikke ble det viktigste for meg, at jeg det fltes mer riktig fokusere p min psykiske helse frst og fremst for bli frisk. Det er heller ikke verdens undergang, jeg finner en lsning p hvordan jeg tar utdanningen min senere nr jeg er klar for det, men psykisk og fysisk helse skal vre frsteprioritet. Vi er generasjon prestasjon, ikke bare kroppspress har vi, men ogs utdanningspress. Men som sagt s fler jeg s utrolig med deg og hper ting ordner seg for deg<3 Du er ikke alene, jeg vet akkurat hvordan du har det!

Marthe

30.06.2016 kl. 02:20
Dette er bare s grusomt. Alt jeg klarer tenke nr jeg leser dette er hvor mange forferdelig ting du har og mtte g igjennom. Han som gjorde noe slikt mot deg og staten som skulle ha beskyttet deg. Du fortjener s mye mer en alt dette. S utrolig mye mer. Bare at du kommer deg p skolen er en stor ting. Allikevel trkker staten p deg igjen. Jeg kan ikke si jeg forstr meg p hva du har gtt igjennom siden aldri vrt der selv. Men jeg er lei meg for at mennesker kan skade andre p forskjellige mter slippe unna med det som de gjorde mot seg :( bde staten , gutten og politiet. Hilsen Marthe

M

30.06.2016 kl. 03:52
Du er utrolig sterk maia<3 saker som dette burde bli lest, fr vondt i hjerte nr jeg hrer det du ufrivillig mtte vre med p<3 og at saken din ble henlagt er helt p trynet... Jeg hadde finni meg en ny advokat og tatt opp saken samtidig gtt til sak mot politiet, st p videre, kjenner deg ikke s godt men jeg kjenner jeg er stolt av deg... Har virkelig troa p deg, you go girl. ♥

UnoW

30.06.2016 kl. 07:03
At fravrsgrensa er mye omtalt, er det ingen tvil om, men at det m vre noen grenser er det vel heller ingen tvil om. Bakgrunnen for et eventuelt fravr er ogs irrelevant i den sammenhengen og er egentlig en avsporing av selve debatten om fravrsgrense eller ei..

S hva er denne "skumle" fravrsgrensen da? Og hvilken "praktisk" betydning har den?

Betydningen er vel egentlig veldig grei, for den har jo absolutt ingen betydning fr man er inne i det siste ret av VGS eller ungdomsskolen, dvs. det ret man skal sette karakterer...

Hvorfor man skal sette karakterer er penlyst, men hva med grunnlaget for sette karakterer? Og ikke minst, hvordan skal man kunne gi en karakter til en som har et for hyt fravr og hvor man av den grunn ikke vet hvor eleven str faglig?

Nr man skal ha en avsluttende karakter i ett fag, s forventes det at man innehar en del kunnskap om faget, og hvordan kan man vite noe om kunnskapsnivet dersom man aldri er tilstede og aldri tar en mlprve?

Man kunne gjerne skippet hele fravrsgrensa og lst det p en annen mte, for n er det jo slik at man bare da kan gi karakteren 1 dersom man ikke har muligheten til fastsette noen annen karakter, men hva er egentlig den praktiske forskjellen mellom 1 og ikke noe?

Er det da ikke bedre kunne sette blankt pga fravret enn sette 1 som er det samme som bli stemplet dum? Eller vil man uansett f det stempelet?

Hvor jeg selv str i dette sprsmlet er jeg selv ikke helt enig med med selv om, men jeg heller nok mer mot den siden som nsker sette en fravrsgrense. Men det jeg er redd for i s mte, er at dette blir en "lettvint" lsning hvor man ikke har et "backup-system"..

Hva om man i de tilfellene man ikke kan sette karakter pga fravr, kunne tilby eleven ta mlprvene man gikk glipp av + en eventuell eksamen i de fagene fravret er for stort? Kunne man da gitt en karakter, eller blir det ogs et sjansespill hvor man kan f besttt fordi man hadde "flaks" med sprsmlene?

Og er det egentlig s ille om man m ta opp igjen hele det siste ret (I alle fall p VGS) dersom man ikke har kunne fullfre utdanningen? Eventuelt bare ta opp igjen de fagene som er "karakterlse"? Eller flere, dersom man vil styrke karakterene...

S fr man bare synse videre rundt temaet, for debatten er sikkert ikke dd enda ;-)

Maia Karoline Hansen

30.06.2016 kl. 10:27
UnoW: N skal det sies at jeg egentlig ikke var ute etter en diskusjon om akkurat dette siden det ikke var der hovedvekten l, men mine meninger har tydeligvis ikke kommet tydelig nok fram. Jeg er absolutt for at det burde strammes inn p ting for "skjerpe" skulkerne som bare ikke gidder dra p skolen, men hvor godt kan man skille skulkere og de som sliter psykisk med mindre man gr i dybden hos vr enkelt elev? Alt i alt kjenner sannsynligvis kontaktlreren eleven best, og jeg hper at kontaktlreren fr spille en slags avgjrende faktor nr det kommer til stryke en elev.
Selvflgelig m eleven ta prver for f vurdering, men hvis eleven sliter med for eksempel angst har problemer med folkemengder og derfor ikke har 100% tilstedevrelse, burde det vre mulig flge opp eleven og tilrettelegge p best mulig vis at eleven fr fullfre skolegangen likevel - nok en gang, MED prveresultater som gjr eleven vurderbar - istedenfor dytte eleven ut av skolesystemet fordi han eller hun er vanskeligstilt.

Grolid

30.06.2016 kl. 10:54

Vestfroken

30.06.2016 kl. 11:53
Sterkt lese! <3

Benedicte Andersgrd

30.06.2016 kl. 13:38
Utrolig leit lese. Vr sterk :)

A Dreamy World

30.06.2016 kl. 13:51
Du er utrolig sterk som deler dette! Masse lykke til videre, du er i tankene mine <3

RenateTamara

30.06.2016 kl. 15:14
N sitter jeg litt i sjokk..

Av hva du har opplevd. Av rettssystemet. Av politikere og ja.. Alt.. M vre helt forferdelig oppleve det du har gjort. Hper det gr bedre med deg og at du klarer se at dette IKKE er din skyld.. Du er tff <3..

Ta gjerne en titt innom bloggen min ogs, den er helt ny. S hadde vrt koselig med flgere :)

a

30.06.2016 kl. 20:00
dette skjr m virkelig i hjertet. det e helt forferdelig les om kor jvlig du har hatt det, og kor oversett og aleina du m ha flt d. hpa du klar finn tilbake til d sjl, og klar bli helt frisk igjen. st p, har trua💜

O

30.06.2016 kl. 21:32
Har s mye jeg kunne skrevet til deg, at jeg forstr deg s godt, at du skriver s fint, at du er ufattelig tff, og viser slik en styrke bare ved dele dette! Du kommer til n langt med dine ressurser: (reflektert og klok) !

Noora

30.06.2016 kl. 21:50
Herregud. For et helvette du har gtt igjenom. S utrolig urettferdig at snne ting skal skje med snne som deg. Det gjr vondt lese. Helt sinnsykt at saken ble henlagt! Hper du har det litt bedre n, og at ting ordner seg for deg! ❤️

Patricia

30.06.2016 kl. 21:57
❤️

Elise

30.06.2016 kl. 22:09
Hei! Synes du er utrolig modig som deler, tusen takk <3

Jenny

30.06.2016 kl. 23:40
Du er ufattelig sterk som kommer deg opp om morgenen etter dette<3 gjr som du har tenkt og bruk tiden p bygge deg opp igjen! Du klarer dette! Finn tilbake til en god selvflelse og ett godt selvbilde<3

V

30.06.2016 kl. 23:41
Fikk tra i yan av ls dahr! Du e utrulig sterk og nsk de alt godt<3

Sofie

01.07.2016 kl. 00:09
Du e s utrulig strek Maia! St p videre!❤️

Stle Engan

01.07.2016 kl. 00:10
Hei Maia

Det var trist men samtidig godt lese dette. Noe av det frste jeg tenkte da jeg begynte lese var fan s jvli, men s slo det meg. "Hun trr fortelle sin historie til hele verden, hun engasjerer seg for saken angende fravrsgrense. Dette er jo en tff jente som faktisk gjr en fantastisk jobb for komme seg videre i livet."

Etter ha lest historien din ble jeg faktisk imponert over at du har klart kjempe deg gjennom hverdagen etter alt du har vrt gjennom.

Du er inne p noe nr det gjelder hvordan man kan lse problemet med f gyldig fravr med tanke p fravrsgrensen. Men jeg mener det skal finnes en lsning i dag som du kan bli enig med din lege om. Det skal vre mulig f sykemelding ved sende en sms til legen om morgenen om du ikke klarer mte p skole/jobb, gjelder for de med kroniske sykdommer. Hr med legen din om han/hun kan hjelpe deg med en slik lsning.

Hilsen en kompis av tante :)

hanna

01.07.2016 kl. 00:12
du er urolig modig og sterk!

Rikke!

01.07.2016 kl. 07:33
S utrolig modig av deg og dele dette!

Det med fravrsgrensen, s har det faktisk dukket opp en regel for de som har d vanskelig med dukke opp, og som sliter mer enn de andre. S vist du prater med rdgiveren din og eventuelt noen andre som kjenner til din situasjon s har du 15% som kan hjelpe ganske mye, gjr iallefall d for sstren min som sliter psykisk. Dette gjelder ogs de som har familieproblemer (skilte foreldre ect) som gjr at de m passe p smssknene osv.

nsker deg alt vell og hper du oppnr alt du kunne nske! Og masse lykke til videre

Jeanett Michelle

01.07.2016 kl. 08:33
Grter innvendig i meg etter ha lest alt du har opplevd. Syns du virker som ei utrolig sterk jente og tff jente! St p videre<3

Marie

01.07.2016 kl. 09:52
Det str stor respekt av at du pner deg s mye p nettet som du gjr, og at forteller din historie. Du inspirerer meg til fortelle litt om mine egne erfaringer.

Storessteren min klarte ikke fullfre hennes siste r p videregende p grunn av angst og onkelen vr presterte si at det var fordi hun var lat. Jeg blir s sint av trangsynte og dmmende mennesker som av en eller annen grunn ikke tror at psykisk sykdom er en reell ting, og jeg fler at politikerne som vil innfre fravrsgrense faller innenfor den kategorien.

Jeg har selv av ulike rsaker alltid hatt hyt fravr som jeg sjeldent har kunne dokumentere, og siste ret p videregende kom fravret mitt p over 10% i tre fag. I alle disse fagene fikk jeg karakteren 6.

Det er klart at oppmte og gode karakterer har en sammenheng i de aller fleste tilfeller, men i mitt tilfelle ville fravrsgrensa betydd at jeg ikke kunne ftt vitnemlet mitt til ordinr tid, uansett hvor mye jeg har fortjent det. Og til tross for fravret mitt gikk jeg ut av videregende med 5,6 i snitt. TIL HELVETTE MED FRAVRSGRENSA

Nr det er sakt tror jeg at dele opp ret vil vre en veldig god lsning for din del. Jeg hper at du fr tid til ta pustepauser inni mellom og at du fr det bedre med tiden. Lykke til!

Anna

01.07.2016 kl. 10:11
Jeg leser som regel ikke blogginnlegg, men mten dette var fortalt p var spennende skrevet og godt forklart. Du pnet ynene mine, selvom jeg i grunn holdt med fravrsgrensen. Jeg skjnner n at denne regelen burde tillate unntak som f.eks. deg.

01.07.2016 kl. 10:47
Det str stor respekt av deg! St p Maia ❤️

Ida

01.07.2016 kl. 11:10
S godt skrevet. Har opplevd s si akkurat det samme selv. Fler med deg.

Therese Andersen

01.07.2016 kl. 11:52
Dette var vanvittig vond lesning. Bde hendelsen som skjedde med deg, men og mten du ble mtt p av bde advokat og rettssystemet. Jeg har ikke ord! Uansett hva, s ikke tvil p deg selv og uretten du er utsatt for. Fortsett kjempe og gi deg selv tid og rom for fordye alt. Har selv lagt vgs over flere r pga psykisk helse. Prv finn noen p skolen som du kan betro deg til. Da er det enklere for de kjempe litt sammen med deg, og gi deg bedre tilpasset opplegg litt utenom "reglene". Lykke til med alt.

01.07.2016 kl. 11:54
❤️

01.07.2016 kl. 12:20
Det gjr meg vondt lese hva som har skjedd med deg. Noe ganske liknende skjedde for bare to uker siden med meg, og jeg tenker mye p det. Jeg har ikke sagt det til noen, og etter innlegget ditt er jeg nesten glad for det.

Hper alt ordner seg og at du fullfrer med glans!

Helene

01.07.2016 kl. 13:16
Hper virkelig alt ordner seg for deg, du er s sterk som fortsetter jobbe for bli bedre.

01.07.2016 kl. 13:26
S utrolig modig du er som str frem med historien din!

Dette var vondt lese, men samtidig s viktig. Du hjelper mange i liknende situasjoner ved gjre dette.

Heier p deg!

Jan Eirik

01.07.2016 kl. 13:57
Navnet p gjerningsmann, advokaten samt tillskuere som ikke brydde seg, burde vrt offentliggjort.

Alva

01.07.2016 kl. 14:29
Det gjr meg kvalm at ingen stoppet det i lpet av festen. At det gr ann. Jeg skjnner ikke, virkelig. Ble veldig lei meg av dette, det minner meg veldig om saken som har vrt mye omtalt i mediene i USA om Stanford-voldtekten, hvis du kjenner til den: https://www.buzzfeed.com/katiejmbaker/heres-the-powerful-letter-the-stanford-victim-read-to-her-ra?utm_term=.pvPdA3Op6#.mwQOnV9mL Vet ikke om det hjelper lese dette. Uansett, alt dette er veldig sterkt.

Sender deg mye kjrlighet, selv om jeg ikke kjenner deg <3

Anonym

01.07.2016 kl. 14:43
Jeg heier p deg! ❤️

01.07.2016 kl. 15:01
Dette m jeg si er utrolig sterkt lese. Det er det virkelig! Systemet funker ikke p denne mten her.... bde skole og retten.... kjenner jeg at jeg skammer meg over vre gutt nr jeg leser dette... men dette skal virkelig ikke glemmes! Fravrsgrensa skal bort!! og systemet som de s pstr skal vre s "bra" skal gjres noe med... samt holdningene til disse menneskene som gjorde dette i mot deg...

anonym

01.07.2016 kl. 18:03
jeg grter, som faen for si det rett ut. Du er utrolig sterk! Dven sier jeg bare. Du er er forbilde, st p. Du er kjempe sterk! Takk for dette innlegget

01.07.2016 kl. 21:15

Drea K.

13.07.2016 kl. 15:00
Dette gjr s vondt lese. Og jeg tenker p hvor mange fler historier som dette det er rundt omkring. Det er s altfor, altfor mange. Stor klem. <3

Anne Grethe

14.07.2016 kl. 00:25
Hrreisende, sterkt, rlig og sjokkerende til tross for at jeg har sett og hrt mye. At systemet henlegger er dessverre ikke noe sjokk, men at advokaten din klarer si noe snt: han eller hun, mest sannsynligvis han, burde vrt straffeforfulgt og fratatt lisensen sin.

Takk for at du deler! Kjempeviktig f frem i lyset hvordan det egentlig er.

15.07.2016 kl. 18:30
At en sak med s mange bevis blir henlagt for meg til miste troen p rettssystemet i Norge. Jeg har selv hatt en lignende sak, bare uten noen bevis (som ble henlagt) og vet hvor mye det kan delegge en person. Vil bare at du skal vite hvor tft det er av deg dele dette. St p videre!

Skriv en ny kommentar

Maia Karoline Hansen

Jeg har nettopp fylt 18 r og gr tredjeret ved danselinja i Bod. Er ogs cheerleader hos North Nova Castor og har vrt med vinne to norgesmesterskap. N trener vi til NM igjen i mars, og det blir spennende! Skriver ellers om litt av hvert, men det kommer til g mye i sminke. Flg gjerne @maiakhan eller den nye sminkebrukeren min @maiakhanmakeup p Instagram

Follow

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits